”Smærtegreinsa ligg på fire hoinna, Tone!”

Etter forrige gang vi hadde valper ble vi enige om at vi aldri mer skulle ha to valpekull samtidig. Og denne gangen ble det bare ett kull. Man lærer så lenge man lever…

Vi hadde i utgangspunktet ikke lyst til å ha kull nå i sommer. Sommeren er jo som kjent tiden for ferie, og i år hadde begge ungdommene i huset (20 og 22 år) bestemt seg for å bli med til Øland på campingferie med mor og far. Nå har vi jo allerede litt erfaring med å dra på campingtur med 5 tollere, en ungdom og ei gammel campingvogn fra før, så denne gangen brøt det ikke ut panikk da de annonserte sin beslutning. Denne turen gledet de seg til og ungdommene var i planleggingsmodus allerede i slutten av april. Nå hadde Helios flyttet nordover i løpet av året slik at det nå var snakk om ”bare” 4 tollere.

Vi hadde sett for oss at vi skulle ha valper på Fancy i løpet av våren og forsommeren, slik at valpene kunne leveres i begynnelsen av sommeren. Men den tispa skal jo bestemme alt selv så det ble det ikke noe av. Løpetiden lot vente på seg. 

Mens vi ventet på løpetid fulgte vi nøye med på de forrige 5 valpene etter Fancy og Castello. De utviklet seg til å bli flotte hunder. Decoy er aktiv i klubben så han kjenner vi ganske godt, og han viser gode egenskaper både i lydighet og jaktsammenheng. Ellers har valpene (som nå er 1 ½ år) gjort det bra på utstilling med cert og BIR, og en trenes til redningshund, en annen driver med rally-lydighet og gjør det bra, og en er rett og slett en grei familiehund.

Castello og Fancy er begge øyelyste og fri for arvelige sykdommer, og begge er A på hoftene. Castello er gentestet for PRA og CEA og funnet genetisk fri for disse lidelsene. Fancy er etter en A-A kombinasjon så hun er også genetisk fri for PRA. Begge har tittelen Norsk Utstillingschampion og Castello er i tillegg premiert på blodsporprøve. Så lysten til å gjenta kombinasjonen var stor. Jeg hadde lyst til å beholde en valp etter disse linjene.

Snorre var klar i sin tale: ”Smærtegrensa ligg på fir hoinna Tone.” Men han var enig i at vi kunne sette ut en tispe hos en fòrvert.

Resultatet ble at Fancy og Castello laget valper, mens ungdommene satt på sine hybler (de gikk på skole i Trondheim) og la planer for ferien. I begynnelsen var det vanskelig å si hva som var mest vellykket, men etter hvert som Fancy ble større og større skjønte vi at det ble full score i det prosjektet. Det oppdaget ungdommene også da de kom hjem etter endt skolegang tidlig i mai/juni. ”Fancy hi vort tjukk, eller e a bærre kraftig?” undret Ken Jimmy. Dette var på en måte riktig tidspunkt for å opplyse disse ungdommene om at ferieplanene deres falt i grus. Det var to skuffede ungdommer som satt og skulte bort på Fancy, og de syntes nok hun kunne gjort seg litt mer kostbar i forhold til hannhunder.

Foringstid. Fancy ligger under valpene et sted.

Men Snorre og jeg hadde en overraskelse på lur. Mens ungdommene satt der og så for seg hauger med møkkete aviser, sylskarpe valpetenner, mengder med vaskevann og mye arbeid, fortalte vi så forsiktig som mulig at vi hadde bestilt to ukers tur til Egypt i oktober. Fortsatt litt mutte ungdommer og et litt tvilende ”jaha..”  Da fortalte vi hvilket hotell vi skulle til, og at alt av mat og drikke var inkludert. Fortsatt liten reaksjon. ”Ja, dokk må hjelp til med kvælpan i sommer, og dokk må hjelp til med å male,” sa jeg. Da ble det reaksjon. ”Når a mamma sei vi må arbe og gjørrå nå, da e det sant. Vi får itj nå gratis sjø Ken. Det e sant, vi ska te Egypt,” utbrøt Silje. Nå er de igjen i planleggingsmodus.

Den 28. Juni fødte Fancy 8 valper, 4 av hvert kjønn. Valpene var friske og aktive, og Fancy var en helt fantastisk mor. Ungdommene hjalp til med fòring og vasking, luftet de andre hundene når det trengtes, hjalp til med husarbeid og lagde middag (ja, Ken varmet for det meste opp ferdigpizza, men er du sulten så går det også ned).

Hot dogs?

Valpene var vel sånn ca 4 uker da jeg begynte å se nærmere på tispene. En frekk liten frøken med rosa snuta snek seg inn i hjertet mitt allerede da. Når hun, Sparkling, kikket opp på meg så nesten glitret det i de blå øynene hennes.

Fanello Sparkling av Heliomar

Men som oppdretter så velger man ikke valp så tidlig, man ønsker å observere valpene over litt lengre tid. Men denne valpen var en luring, hun fant fort ut at å-sitte-og-se-sørgmodig-taktikken fungerte utmerket på Snorre. Når valpene var 5 uker kalte Snorre henne for ”dein som e vårres”. Når valpene var 6 uker hadde Snorre utvidet smertegrensen til 5 hunder.

Fanello Sparkling av Heliomar kan man jo ikke hete til daglig. Derfor hadde jeg funnet et flott navn. Jeg har blitt litt bitt av jakttreningsbasillen, og gjennom kurs og aktiviteter har jeg blitt kjent med Berit Langdahl Andresen og Berit Lund. Jeg tenkte at her har jo valpen noe å strekke seg etter, så jeg kalte sammen familien og annonserte at Sparkling skulle hete Berit. Silje gikk øyeblikkelig bort til valpen og uttrykte stor medfølelse over at den skulle bo hos noen som var så skrullete som meg, Ken han rista bare rolig på hodet (som om han ventet at dette ville gå over), og Snorre ble stille.

Så utbrøt han: ” Æ står itj på trappa å rope Berit, nei. Æ kain da risiker at ei av nabokjærringan kjæm sprengan”. Så var den diskusjonen ferdig. Snorre foreslo etter en stund at hun kunne hete Penta, som betyr 5. Hun var jo den femte i flokken.

Penta er nå 8 ½ uke (26/8.08) og har funnet seg godt til rette. Det har ikke vært mer snakk om at hun skal bo noe annet sted enn her. Hun har vært på sin første jakttrening, som observatør, og hun har vært med på valpekurs og lekt med andre hunder. Hun var med på førjubileumskveld i klubbhytta og da Anne og Guno trente jakt, fikk hun også trene på skudd på Volhaugen. Hun tar alt med like stor ro. Akkurat nå er det kontakttrening som vi øver på.

Ellers ser jeg rett som det er at Snorre løfter opp henne og småprater med henne. ”Du e no finast hoinn i værden du ja.”  Og da løfter hun det lyseblå blikket og ser på Snorre. ”Tone hu Penta e bra fin ja.” Og jeg er selvfølgelig enig.

Snorre og Penta på tur til Tollerlagkampen på Finnskogen.