Lycke Larsen har vært på jakthelg hos Crille.

Hvert år inviterer (eller vi inviterer oss selv) til Crille i Vigge på ei helg med jakttrening i fokus. Det vil si Crille gjør egentlig ikke så mye annet enn å trene, og å gå rundt som en slags godsherre på fire bein. Det er hans matmor Marie Israelsson og matfar Niklas Andersson som får slite med oss hundegale tollertullingene. Nå må det sies at de er rimelig hundegal de også. I år var det altså helgen 11.-13. juli som var tidspunktet.

Da vi dro hjemmefra ante Lycke Larsen fred, og ingen fare. Vi plukket opp Marie og Ziva, og Elisabeth og Bris, og la i vei. Vi kom frem tidlig på ettermiddagen og hadde første treningsøkt fredag ettermiddag. For Lycke Larsen sin del var planen å trene jaktfot ved vannet, og eventuelt noe vannarbeid. Pøbelen viste seg fra sin rette side og stakk av ved første anledning. Det hadde jo vært lagt ut ender i området og det burde avklares øyeblikkelig. Deretter bør man løpe raskt rundt omkring slik at ingen kan få tak i en. Når det er gjort og matmor (altså jeg) ser forholdsvis streng ut, da kan man komme tilbake.

Etter at den seansen var over jobbet vi med å gå fot mellom to skåler. Fotgående ble belønnet med godis, sending mot skål med godis, drakamp eller ball i vannet. Ganske raskt oppfattet hun at dette var lurt å være med på. Det skjedde jo noe gøy hele tiden.

Under evalueringen av ettermiddagens treningsøkt ble det raskt avgjort at Lycke Larsen er en veldig selvstendig og egenrådig hund med mye motor, og absolutt ingen myk liten kosevalp. Hvilket betyr at jeg må være veeeeldig tydelig. Lycke Larsen ble dermed oppgradert fra søt valp til pøblete unghund på en-to-tre.

Under middagen ble det veldig stille på hundene, som løp fritt rundt omkring. Da Marie I. kom inn fant hun Lycke Larsen på salongbordet i ferd med å tømme nøtteskålen. Hun ropte skikkelig til og jagde tyven ned fra bordet. Tyven hoppet ned og løp bort og så veldig angrende ut. Marie ble litt bekymret for at hun hadde skremt vettet av Lycke Larsen. Da Marie var nesten på kjøkkenet snur hun seg og hva får hun se? Lycke Larsen forsyner seg med nøtter igjen. «Frekkheten lenge leve!»

Da vi skulle ta kveld, Elisabeth og jeg skulle bo i gjestehytta, klarte Lycke Larsen å sette seg på en salamander, å hoppe ut vinduet og å prøve å hoppe opp i køya til Elisabeth før det ble natt. Jeg må si jeg brukte en del av natten til å gruble på tigeren.

Neste morgen startet vi med passivitetstrening og jaktfot. Lycke Larsen var mer lydhør under denne økta. Vi fortsatte formiddagsøkta nede ved vannet. Lycke Larsen beggynte nok å ane ugler i mosen da matmor forlangte sitt og kontakt når hun kom ut av bilen. Vi jobbet med jaktfot nede ved vannet, og denne gangen var jeg tydelig. Der jobbet jeg etter prinsippet :jeg går – du følger med ved fot. Og belønnet med ball i vann eller tolling når kontakten var veldig bra.

På lørdag ettermiddag trente vi mer tolling og fot. Og «vattensøk», dvs ikke søk etter vann, men et slags feltsøk i vann. Området Lycke Larsen fikk jobbe i bestod av masse høyt siv og noe kratt. Hun storkoste seg og hentet dummy etter dummy. At hun ikke leverte i hånd overså vi fullstendig. Hun fikk også vannmarkering som ble kastet fra båt. Det gikk også fint. Videre fikk hun hente et par dummyer i vanskelig terreng på land. Marie og Elisabeth hadde fulgt med hele tiden og oppdaget at om jeg brukte et bestemt belønningsord slapp Lycke Larsen dummyen. Jeg fikk beskjed om å tie stille og heller klappe i hendene. Og tror dere ikke gullet kom helt inn med dummyene.

Lørdag kveld spiste vi god mat og skravlet hund. Hundene fikk være i bilen under middagen (er ikke bare Lycke Larsen som stjeler nemlig) slik at vi kunne kose oss. noe vi virkelig gjorde. Nå hadde jeg bestemt meg for å være tydelig i forhold til Lycke Larsen så når hun skulle ut av bilen var det rett ned i sitt og kontakt før hun fikk gå. Om kvelden når hun begynte å leke og bjeffe måtte hun ligge sammen med meg til hun ble rolig. Hun protesterte til å begynne med, men så innså hun vel at jeg ikke hadde tenkt å gi meg.

Søndag startet med ei økt med passivitet og fotgående, og det gikk veldig bra. Lycke Larsen hadde god kontakt og jobbet virkelig med å samarbeide.

Også søndag jobbet vi nede ved vannet, men nå var Lycke Larsen mye mer fokusert på oppgavene hun fikk. Tolling gikk bra og hun gikk ganske bra jaktfot. Jeg ble enda tydeligere og mer bestemt, og Lycke Larsen ble litt forundret over dette opplegget. Men vi reiste fra Vigge med økt motivasjon for jakttrening og en slags avtale om fremtidige mål.

Etter at vi kom hjem har Lycke Larsen hatt manga aha-opplevelser. Ikke kan  man gå ut gjennom døra uten å sitte først, så må man gå fot og sitte om man vil ha mat, så må man sitte stille og vente med å hilse når man får besøk, om man går på salongbordet havner man i valpegrinda, og i tillegg får man ikke noe godis uten å ha gjort noe. (Er ikke sikkert Lycke Larsen vil at matmor skal til Vigge neste år).

Nå reiser vi på camping på Øland, og Lycke tror hun skal ha ferie i to uker. Men matmor har andre planer… GOD SOMMER!

Lycke Larsen lever livet.

Pøbelen nærmer seg 6 måneder, noe hun selv er fullstendig uvitende om. Det er i alle fall lite som tyder på hun skjønner at hun skal bli roligere og høfligere med alderen. #Tolleren er en aktiv hund, og det er Lycke Larsen et supereksempel på. Hun er fortsatt av den klare oppfatningen om at verden dreier seg om henne og rundt henne. «Alle» kan godt klappe og kose litt på henne, og skulle noen uheldigvis overse henne og gå forbi uten klapp, ja da tar hun på seg stakkars-meg-fjeset, og da må man jo smelte….og klappe litt.

Lycke Larsen er i overkant nysgjerrig, og alt både kan og bør undersøkes. Brennede telys (førte til kortere værhår), feiekosten og brettet (resulterte i et nytt sett), det nye settet med feiebrett og kost (førte til akutt behov for et nytt sett igjen), hageriva (er nå tannløs), kopper og kar i lekestua, å kjøre sklie, være med å huske osv. Alle lyder må sjekkes ut, og alt man kan klatre på eller krype under må prøves. Heldigvis virker hun veldig trygg og finner seg i det meste. Hun synes stort sett alt hun kan være med på er gøy. Og til tross for at hun er veldig aktiv har hun evnen til å legge seg ned å slappe av overalt.


Lycke Larsen kan godt ta en blund i fjæresteinene også, om det passer sånn.

For tiden trener vi #lydighet med fokus på grunnferdigheter og lek. Vi prøver å skynde oss sakte, men det er ikke alltid like lett da hun synes det er så morsomt. Som fører må jeg jobbe med å ta nok pauser, og være flinkere til å dele opp øvelser i momenter. Jeg er i ferd med å legge en mer strukturert plan for sommeren.

Vi trener også litt spor. Vi har gått fotspor noen ganger og det synes hun er topp. Hun fikk prøve seg på pinnespor og hun plukket pinner som en helt. Hun er veldig spornøye og sikker på det hun gjør, og det er skikkelig morsomt å gå etter henne i sporet. Hun har nå fått prøvd seg på nattgammelt #blodspor  og jeg må si tigeren imponerte. Litt spennende snusing ved sporstart, før hun bare gikk sporet.


Lycke Larsen i fint driv.

Lycke Larsen 4 måneder.

Jepp, nå har pøbelen, tigeren, pirajaen, gullevennen (kjært barn har mange navn) blitt 4 måneder. Må ta en pause i skrivinga allerede nå for å plukke henne ned fra spisestuebordet!

Sånn! Noen hadde glemt å sette stolen helt inntil bordet….og da er det visst fritt frem.

Tilbake til temaet. Altså Lycke Larsen. Det er en stund siden jeg har blogget nå, og det har hendt ganske mye. Det mest traumatiske var at Lycke Larsen ble akutt syk, feber og lungebetennelse, og vi holdt faktisk på å miste henne. Heldigvis kom hun seg like raskt ved god hjelp av Inderøy dyreklinikk og Steinkjer dyreklinikk. Men fy flate hvor redd jeg var. Hun fikk ligge på dyreklinikken med tilførsel av væske og oksygen i noen timer. Tante Elisabeth Dahl Olsen kom og var psykisk støtte for meg, og tantene Silje og Ida kom og luftet Mi. Snorre kom også og var på klinikken etter jobb. Det var med andre ord ganske stor trafikk rundt lille Lycke Larsen. Men som sagt, hun er helt frisk igjen. Hun fikk også mange hilsener på facebook med ønske om god bedring. Det var faktisk rørende å lese hvor mange det var som sendte varme tanker hit. Tusen takk!

Noe av det vi har prøvd oss på er spor. Vi har gått både fotspor, godbitspor og slepespor, og alt er visst like gøy. Fortsatt er ikke sporene mer enn 250-300m, men hun jobber veldig nøyaktig og fokusert. Det blir nok mange spor utover sommeren, og neste sportrening er allerede til helgen.

Ellers trener vi ganske mye lydighet for tiden. Da går det mest på grunnferdigheter som sitt, ligg, stå, kom og apport. Nå har vi veldig fokus på sitt. Sitt i alle mulige posisjoner, det vil si sitt foran meg, sitt på siden, sitt under baklengs marsj, sitt under marsj, sitt når jeg står med ryggen til, sitt når jeg står i sofaen, sitt når jeg bøyer hodet mellom bena osv. Hun synes nok jeg er litt merkelig, men så syns hun det er litt spennende også. I tillegg trener vi på å sitte og holde posisjonen når det ramler ned en godbit foran henne, og å holde posisjonen i 5 sekunder. Det med å holde posisjonen er visst veldig vanskelig. Vi har også begynt på Onlinekurset «no limit obedience» med Siv Svendsen og Maria Brandell. Så vi leker masse også.


Gangsterbildet fra onlinekurset.

I helga har Lycke Larsen vært på sine første valpeshow. BIR og BIS4 begge dagene. jeg var veldig fornøyd med hennes evne til å legge seg ned å slappe av, selv om det løp folk og hunder rundt henne. Til og med da to hunder begynte å bråke tok hun det med knusende ro. Hun oppførte seg fint i ringen, var glad for å treffe dommeren og sto meget pent i korte øyeblikk. (det å stå stille er visst oppskrytt)


Selv om bildet er lite kan man se hvem som oppfører seg mest eksemplarisk!

For tiden er Lycke Larsen rimelig tannløs. Hun fikk litt problemer da hun skulle spise seig vaffelkake. Da måtte jeg dele den opp i små biter. Hun har fått vaksinene sine og er også vaksinert mot rabies nå. Hun måler ca 38 cm over bakken og veier 10,8 kg. Hun har svømt for første gang (i hagedammen vår) og i dag har hun oppdaget fluer. Vi har noen fluer her så regner med at hun blir opptatt med det i stedet for å gjøre hyss.

I august skal vi være med på rekruttsamling/treningssamling i lydighet i Mosjøen. Det gleder vi oss til. Men først skal det trenes masse i sommer!

 

Lycke Larsen har inntatt Sparbu.


Lycke Larsen i et rolig øyeblikk.

Lørdag ettermiddag kom vi tilbake til Sparbu…med Lycke Larsen. Helios og Mi var allerede på plass, sammen med Silje Veronica. De skulle ta dette vidunderet i nærmere øyesyn. Det tok ikke lang tid før Helios og Mi konkluderte med at dette var en dårlig spøk. Silje derimot syntes at Lycke Larsen var både søt og sjarmerende…og glad i langt hår.Mens Mi og Helios skygget banen så gjorde valpen seg kjent i huset. Noe som gikk i overkant fort. Hun ble litt overrasket da Snorre plutselig kom opp fra kjelleren, men ellers bare tok hun over huset. Mi ble henvist til sofaen om hun skulle ligge i fred og Helios visste ikke riktig hva han skulle gjøre med dette Lycketrollet. Silje klarte jo ikke å beherske seg, men måtte ned på gulvet for å leke med Lycke Larsen…og hun så sitt snitt til å få tak i «ei skikkelig hårtørv».


Lycke Larsen har fått skikkelig tak i håret.    

 
 Lycke Larsen!

I dag har Lycke Larsen vært på tur på byen. Hun syntes det var i overkant mange biler der, men hun ble fort opptatt av alle luktene langs fortauet. Mi var også med og det hjalp nok at hun var så rolig. Lycke Larsen syntes buret i bilen var en u-ting, men hun fikk sitte i buret sammen med Mi på tur inn til byen. Mi på sin side var helt oppgitt over at jeg virkelig mente at hun skulle dele bur med denne valpen.(Mi var forøvrig overbevist om at Helios glemte å ta med seg Lycke Larsen når han dro hjem.) Etterpå var det helt greit å sitte i sitt eget bur.

S har vi hatt to treningsøkter på noen få minutter, hvor vi har trent kontakt. jeg prøver å jobbe slik at Lycke aktivt skal søke kontakt med meg, ikke bare sitte å se på meg. Hun jobbet veldig bra og skjønte fort poenget med å komme i posisjon til øyekontakt.

Hun har også fått prøvd seg på en fuglevinge i dag. Om hun tenker å være like glad i vilt som i vingen vil nok utfordringen være å få tilbake viltet. Det var bare en skikkelig «unna-vei-her-kommer-jeg»-holdning. Skal bli morsomt. I morgen skal vi på miljøtrening. Det skal bli gøy å se hvordan hun takler det.


Unna vei, her kommer jeg!

Snart kommer Lille Lycke Larsen!

Lycke Larsen er jo født! og det uten at jeg visste noe om det. Hun ble født på selveste juleaften, og om en uke kommer hun flyttende til Sparbu.

Her kommer et lite bildegalleri av de personene som vil bli viktige i Lille Lycke Larsens liv.


Dette er Snorre, det er matfar i huset. Han er den som kommer til å skjemme
bort Lycke Larsen.

 
Tante Marie Rolfsen, frittalende treningskompis som alltid er på hundens parti.


Tande Elisabeth D. Olsen, treningskompis som alltid har fiskekaker eller
annet godt i lomma, og som er flink til pirke på ting.


Onkel Geir Kojedal, meget sosial treningskompis med godt humør og
mye tålmodighet.


Tante Silje og tante Ida, som kommer til å skjemme bort Lycke Larsen fra
det øyeblikket hun kommer. For som Ida sier:» Jeg savner henne allerede».
Silje er datteren vår og den faste hundepasseren.


Og til sist Marie, Marthe og Maiken som kommer til å bli lekekompisene til
Lycke Larsen når hun kommer.

Lille Lycke Larsen!

Hun er muligens ikke født ennå…eller kanskje så er hun det. Jeg vet ikke. Ikke vet jeg hvor hun kommer fra heller, men jeg er sikker på at hun er helt fantastisk. Jeg gleder meg til hun skal komme hit. Ventetiden er utrolig lang.

Lycke Larsen er min neste toller, altså min neste hund.

For første gang på 18 år har jeg bare en hund her. Det er Mi som blir 12 år snart. Hun gleder seg også til å treffe Lycke Larsen.

Mi – Just Persefone av Heliomar                Foto: Henrik Jensen