Lycke Larsen har det travelt.

Hver onsdag er Lycke Larsen på oppdrag som besøkshund gjennom Røde Kors. Da er hun på besøk på et eldresenter her på Sparbu. Oppgaven hennes er å gå rundt og ta kontakt med de eldre. Så vil de gjerne klappe og kose litt, og servere en og annen godbit. I dag ble hun tildelt banan, mandarin, to kjeks og en sukkerbit. Men for det meste så får hun godis som jeg har med selv. Og jeg må si jeg er imponert over hvordan hun takler rullatorer, rullestoler, fremmede folk som bøyer seg over henne, som griper etter henne, som snakker uforståelig og som har uvante bevegelser. Det er veldig tørr luft på sånne institusjoner, så de to siste gangene vi har vært på besøk har hun hun lært seg å drikke fra vannkranen på toalettet.

2016-02-10 12.09.17

På søndag var tigern på redningshundtrening. Det ble mye tid i bilen, men det tok hun med stor ro…det var jo så mye å følge med på. Folk og hunder, leker og godbiter. Lycke fikk ei økt med figurantlek, og hun lekte gladelig med figurantene med ball eller jaktleke med skinn. Hun syns tydeligvis at kong er oppskrytt. Etter å ha lekt litt med alle sammen, og fått masse godterier var hun overbevist om at disse folka var super. En dame forsvant plutselig bort fra oss., og Lycke Larsen hadde ikke noe problem med å finne igjen dama med den kule skinnleken. Litt senere på dagen fikk hun prøve seg på overværsøk på et sagbruk. Uten at hun fikk se det hadde tre personer gjemt seg mellom stablene med trevirke slik at de ikke var synlige fra vår linje. Lycke Larsen fikk kommandoen «kan gå» så begynte vi å bevege oss inn på området. Den første figuranten fant hun raskt, og da ble det masse lek og godis. Så brukte hun litt lengre tid på de to neste, og vi så raskt at hun gjerne ville søke via spor på bakken. Men hun fant de to siste også. Vi må nok jobbe med overværsøk,….og passiv fører.

I går og i dag har vi hatt noen økter hvor vi har trent på å holde løsbitt, og å komme inn på plass med løsbittet. Det gjør hun greit, men hun er litt løs i munnen så vi jobber med et fastere grep.

Mandag kveld var vi på søkstrening og jobbet med frysmarkering av gjenstander. Vi brukte en nøkkelring, hårspenner, skritteller, plastplugg til vasken, leppestift, nøkkelknippe og oliver-eske. Disse ble gjemt høyt og lavt og hun måtte opp på bord og stoler, ned i kasser, inn i bøtter og samtidig ignorere menneskene som sto rundt omkring (og hun måtte ignorere at en hund hadde hatt et «uhell» i området hun søkte). Larsen var riktig så flink og fant alle gjenstandene. Hun slet litt med skrittelleren, for den hadde tante Johanna gjemt under gulvteppet.

Tirsdag kveld var vi og trente litt lydighet i forbindelse med miljøtreningen. På dagen var vi ute i skogen en tur. Jeg planla å trene innkalling med fløyte 2-3 ganger i løpet av turen. Måtte sjekke litt hvordan statusen var på det området også. For å si det sånn. Signalet fungerer. Vi gikk en god runde i skogen først, så gikk vi ut på en åker. Etter ei stund  forsvant tigern ut av syne. Etter ca 30 sekunder plystret jeg innkallingsignalet. Lycke Larsen kommer som et prosjektil ut av skogen…med et eller annet i munnen. Som den glade apportør hun er kom hun og skulle levere «tingen» i min hånd. Og jeg MÅTTE jo bare ta imot. Så plutselig sto jeg et godt stykke ute på en åker med et illeluktende, halvråttent dyrehode (på størrelse med revehode) i hånda…og prøvde å rose hunden uten å brekke meg. Deretter måtte jeg bære med meg hodet. Jeg kunne ikke legge det ned for Mi var med og hun hadde garantert prøvd å ta det, så jeg bar det med meg og hengte det opp i et tre.

2016-02-23 11.06.29

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *